Livet med Hundehaterloven

Nå er altså den fæle Hundehaterloven blitt gjeldende rett her i kongeriket. Heretter er hunder å betrakte som skadedyr, og vi hundeeiere er samfunnsfiender av verste sort. Hva innebærer dette egentlig for den enkelte hundeeier, og hvordan skal vi best innrette oss?

For det første er det viktig å være klar over at den nye loven bygger på teorier og påstander som er riv, ruskende gale, og på uttalelser fra hundeeksperter som aldri har eksistert. Den nye hundeloven er et makkverk på alle måter, og vil derfor ikke overleve særlig lenge. Den slår sprekker allerede når en passende sak skal for retten, og de ikke-eksisterende hundeekspertene blir innkalt for å forklare seg.

I løpet av denne vinteren er det imidlertid blitt klart for hundeiernes organisasjoner at å forsøke å snakke Odd Einar Dørum til fornuft er nytteløst. Han beskytter sine venner i tykt og tynt, men oss velgere er han mindre opptatt av. Vår justisminister er så til de grader drevet av frykt og angst at han nærmest er å betrakte som ute av drift.

Venstres partiprogram sier ikke noe om at å støtte alskens hysteribevegelser er en fanesak for partiet, men vi burde kanskje ha vært forberedt.

Da Dørum var samferdselminister var hans tallrike nevroser og fobier godt kjent. Så vidt jeg husker kunne han ikke ta fly eller tog, han var redd for å ta heisen, og så videre. Media kunne spøke med saken; det var kanskje greit å ha ham som sjef for disse skumle transportmidlene, for angsten hans kunne tenkes å anspore ham til å gjøre jobben sin. En minister med flyskrekk vil formodentlig være ekstra opptatt av at flyene er godt vedlikeholdt…..

Justisminister Valium

Å ha en slik riksnevrotiker som justisminister er imidlertid en helt annen sak.. Den humør- og følelsesstyrte justispolitikken som Dørum fører er så kontrollfiksert og repressiv at ikke engang Frp-ere kan klage: Han har satt europeisk rekord i fengselsbygging, og de som blir satt inn der har det verre enn noen gang. De katastrofale resulatene av den norske Kampen Mot Narkotika er kjent i hele verden. Kirkegårdene og fengslene fylles opp, men Dørum bøyer ikke av. Det er jo ikke vennene hans som går tapt for verden..

Dørum er derimot et lett bytte for kremmere som klarer å appellere til den redselen han føler. Nei-bevegelsens mørkemenn opplever sin gullalder nå som hele Norge styres av angst og frykt.

Det er en nasjonal galskap det er snakk om. Dørums og Norges politikk er etter alle målestokker hysterisk. Hadde Norge vært et menneske ville det ha blitt satt under tilsyn. Er ikke dette en lekkerbisken for fagfolk og nyhetsmedia?

Det er for øvrig et tankekors at de fleste som befolker Dørums fengselhelvete er straffet nettopp for sin befatning med "narkotika". Dørum kalles sorgmuntert for "justisminister Valium" av dem som har greie på slikt, og nå er det tydelig at "trikkepastillene" har sluttet å virke.

Nok er nok

At Dørum er i lomma på kyniske manipulatorer som utnytter hans sviktende dømmekraft til egen vinning gjør ikke saken noe bedre.

En million norske hundeeiere har talt: Nå må Dørum ut av norsk politikk, og ta sin bisarre "avlivingsminister" Kjell Rønningsbakk med seg når han går. Deretter må det utnevnes en justisminister som har sitt naturlige følelsesliv i behold, som ikke lever sitt liv innelåst i medisinskapet, og som kan forholde seg rasjonelt til mennesker og dyr. Det finnes slike folk, også i Dørums parti Venstre.

I mars har for øvrig Venstre årsmøte, og da vil antagelig Olaf Thommesen overta som partileder etter Lars Sponheim. Exit justisminister Dørum.

Fint med litt ekte innsideinformasjon : )

Den store gåten

En oppegående justisminister vil forhåpentligvis gjøre det mulig å løse det store mysteriet i Vest-Torpa-saken. Alt tyder på at en eller flere av kvinnens hunder var blitt mishandlet av en eller flere gutter eller menn. De hadde ikke vært aggressive mot kvinner. Før idiot-lensmannen plaffet ned alle hundene hadde de rukket å sende noen ganske kraftige signaler på det. Altså: Hvem var det som mishandlet hundene slik at de ble så gale at de gikk til angrep på Åsheims sønn?

Vest-torpa-overfallet burde ha vært et startskuddet for en nasjonal dyrevernskampanje, men ble i stedet brukt som påskudd for en massakre. I stedet for å sette søkelys på dyreplagere og deres vesen har media lydig fulgt Rønningsbakk-gruppens oppfordring om å snu saken på hodet. Enhver fornuft har forsvunnet i den evinnelige støyen som Rønningsbakk-gruppen har skapt.

Justisdepartemenetet og Gruppen har forhåndsprosedert Vest-Torpa-saken hemningsløst i media, og vi som ikke støtter Saken er blitt støtt ut i det ytterste mørke. Utlendinger og andre som ikke er vant til den norske nasjonalkorrupsjonen er sjokkert.

Den lovlige svindelen.

I fjor sommer ble Gruppen politianmeldt av undertegnede for falsk anmeldelse, falsk forklaring, oppfordring til falsk forklaring og så videre. Før jul leverte jeg politiet et femten siders brev i saken. Du kan lese det på mine private hjemmesider, her. Det er plassert der fordi det er så laaaangt....

Det dreier seg om en rekke nye punkter, blant annet korrupsjon, bedrageri, svindel, dyreplageri, hets og barnemishandling.

Det kan jo skje et mirakel, som at Dørum abdiserer, eller at et medlem av Gruppen velger å bryte taushetsløftet og fortelle sannheten. Om hele gjengen kunne få psykiatrisk hjelp ville det være en lettelse for alle. Men jeg er redd for at det vil ta tid å ordne opp i kaoset og misnøyen de har skapt, og at det vil skje mange flere justismord imellomtiden.

Når Venstre mister ytterligere en million stemmer

Tidligere har mange dessverre svevet i den villfarelse at Dørum er en liberal, samvittighetsfull og ærlig mann, som ville skifte standpunkt når han fikk servert sakens fakta. Nå vet de bedre.

Det som er nytt for år 2004 er ikke at Dørum er håpløs, men at også hundeiernes organisasjoner, så som NKK, har oppfattet det. Å selge en million hundeeiere for litt kvalitetstid med Kjell Rønningsbakk er muligens det aller dummeste Dørum har gjort. Om ikke Dørum er åndsnærværende nok til å oppdage det selv vil nok partikolleger i Venstre være villige til å forklare hva som er skjedd.

Hundeloven vil måtte revideres, og da må vi dessverre pensjonere Dørum og finne oss en ny justisminister.

Ekspertenes dom:

Hvordan skal vi innrette oss i mellomtiden? Skal vi forklare barna i nabolaget at inntil Dørum er fjernet er det forbundet med livsfare å klappe hunden vår? At en liten luftetur kan ende med hundemassakre og evig gjeldsfengsel?

Nei, heldigvis er det ikke fullt så galt fatt. Vi kan rett og slett be både Justisdepartementet og de ikke-eksistrerende hundeekspertene deres om å ryke og reise.

Hundeloven er og blir den rene galskap, og er ikke engang egnet til å tørke seg bak med.

Hevder jusseksperter.

14. januar 2004
Fortsatt godt nytt år fra
Terje Bolling
webmaster@hundeomplassering.no