LÆRINGSTEORI

Læring kjennetegnes ved en relativt stabil og systematisk endring i adferd.
Læring kan innebære en ny adferd i en gitt situasjon,
læring kan også innebære at tidligere adferd ikke vises i en gitt situasjon.
Når vi snakker om innlæring, er det planlagt endring av adferd vi snakker om.
Hunden vil jo i tillegg lære av egne erfaringer og miljøpåvirkninger som vi ikke alltid har kontroll over,
eller som vi ikke alltid er oss bevisst har betydning for hundens læring.

Det kan være greit å vite litt om de forskjellige læringsprinsipperne vi kan benytte oss av ved innlæring av nye "øvelser", eller ved avlæring av uønsket adferd.
Du må selv gjøre deg opp en mening om hvilke metoder du vil bruke.

MOTIVASJON

Motivasjon består i å ønske å utføre noe, enten på grunn av en indre "trang",
(eks. spise når du er sulten),
eller en påvirkning utenfra. (hundens lyst til å hoppe når den ser hinderet).
Ofte er det et ønske om å oppnå et gode (belønning), eller å unngå et onde (smerte, straff).

Vi må ha en viss mengde motivasjon hos hunden for å lære den noe.

Med riktig trening bygger vi opp en motivasjon hos hunden for riktig adferd og for å utføre våre "kommandoer".
Motivasjonen må være tilpasset situasjonen, hverken for høy eller for lav motivasjon fører til gode resultater.
Vi kan høyne motivasjonen ved resultatgivende adferd, frustrasjon, deprivasjon, isolasjon.

I valpetiden er hunden lettpåvirkelig, og vi kan i denne tiden dempe eller høyne motivasjonen for eksempel jaktleker, gjenstandsinteresse, lyst til å gjøre ting samen med oss.

Hundens motivasjon kan senkes
- ved å la den utføre handlinger med feil sluttresultat.
- Ved å la den gjennomføre samme handling mange ganger etter hverandre. (i noen situasjoner)

Værforhold, døgnrytme, hormonelle forandringer spiller også inn.

KLASSISK BETINGING

-regnes som den enkleste formen for assosiativ læring.

Hunden lærer en forbindelse mellom to hendelser,
der en stimulus er et signal på at en annen stimulus av større betydning vil inntreffe. Hunden assosierer altså en stimulus med en annen.

Eksempel:
Første gang en hund hører lyden av dørklokka, har den ingen betydning.
Etter hvert lærer hunden at etter dørklokkeyden kommer mennesker på besøk.
Hunden har lært at disse to hendelsene har forbindelse med hverandre, og dørklokka har blitt en "betinget stimulus" for hunden. (Den betyr noe).

Det er dette innlæringsprinsippet vi benytter når vi lærer hunden at ord og "kommandoer" har en betydning.

OPERANT BETINGING

Hunden lærer at en dferd fører til en konsekvens.
Stimuli er med andre ord responsavhengig. Hundens valg av adferd fører til enten noe positivt eller negativt. Fører handlingen til noe positivt, vil handlingen gjentas.
Er derimot konsekvensen negativ/ubehagelig, er sannsynligheten for at hunden gjentar handlingen liten.

Oftest vil vi benytte oss av en påvirkning slik at ønsket adferd blir utløst hos hunden.
Slik kan vi få gitt handlingen en positiv "konsekvens".

Eksempel: Vi ønsker å lære hunden å sette seg.
Vi fører en godbit over/bak hodet på en stående hund.
Hunden har i utgangspunktet flere mulige adferder å velge mellom, men sannsynligvis vil den før eller senere sette seg for å få godbiten.
Når hunden da får spise godbiten, lærer den at "Å sette seg" fører til "godbit",
og neste gang vil den etter all sannsynlighet sette seg raskere.

FORSTERKNING

Forsterkning kan være negativ eller positiv.
En forsterker er et middel som øker sannsynligheten for gjentakelse av ønsket adferd.

Positiv forsterkning:
Er noe vi tilfører situasjonen når ønsket adferd inntreffer, -ros, lek, godbit etc.

Negativ forsterkning: Er noe vi tar bort fra situasjonen når hunden utfører ønsket handling: trykk på hundens rumpe opphører når hunden setter seg, etc.

Viktig ved bruk av operant betinging, er tidsrommet mellom respons og konsekvens.
Det må gå kortest mulig tid fra hunden utfører ønsket handling til forsterkning kommer, slik at hunden kan koble hendelsene til hverandre.

KLIKKERTRENING

En klikker er en såkalt sekundær eller betinget forsterker.
Hunden lærer i starten til at "klikk" betyr at "mat kommer".
Dermed har klikkeren blitt et signal for hunden om at belønning er på vei, og har blitt en positiv forsterker.

Fordelen med klikker er at den ikke "misbrukes" på samme måte som vi ofte gjør med stemmen og rosen vår. Og det er lett å forsterke til eksakt riktig tidspunkt.
Det er også enkelt å forsterke hundens handlinger når den er på avstand.

Er du nysgjerrig på klikkertrening, finner du mange interessante bøker og videoer på canis Her finnes også oversikt over klikkerkurs, og hundetrenere som benytter dette hjelpemidlet.

SHAPING(forming)

trening ved hjelp av shaping er forsterking av "små skritt i riktig retning".

Hunden belønnes hver gang den gjør noe "nesten riktig", og man nærmer seg målet gradvis.
Man krever altså mer og mer før man belønner.
Fordeler med innlæringsmetoden er at du får en hund som "tenker selv",
en hund som må bruke hodet og selv finne ut av hva den må gjøre for å få belønningen.

STRAFF

Straff brukes for å redusere sannsynligheten for at en bestemt adferd skal gjentas.
Bruk av straff, og nytteverdien av straff er et tema hvor "ekspertene" er uenige.
- Har straff noen verdi, eller har den det ikke?

Skal du staffe, er "timing" viktig.
Straff må - på samme måte som forsterkning - komme på riktig tidspunkt.
Og gi hunden et alternativ til den forbudte oppførselen, slik at den lærer hva den skal gjøre istedet for det uønskede
.
En hund kan også "venne seg til" straff.
Derfor bør tyngden på straffen være stor nok første gangen du straffer,
slik at du oppnår ønsket resultat umiddelbart.

Vær klar over at straff kan ha "bivirkninger", som sjokk, redsel, aggresjon, etc.
Min anbefaling er at du ikke straffer hvis du ikke er ett hundre posent sikker på hva du gjør.

STRESS

Stress er en overlevelsesfunksjon, et reserveenergisystem som koples inn når det er fare på ferde.
Rent fysisk er det hjernen som sender signal til kroppen om å produsere stresshormoner
og sende dem til hjerte, lunger og muskler for å øke beredskapen.
Andre funksjoner som tankeevne, læreevne, smerte, kobles mer eller mindre ut.

Hva kan utløse stress?
- sanseinntrykk - under eller overstimulering, uregelmessig stimulering - inkonsekvens - frustrasjon - motsetningsforhold - kjente steder, kjente gjenstander, tidligere opplevelser og erfaringer - varme, kulde etc.

Skal vi lære hunden noe, er det viktig at stressnivået er tilpasset hvert moment.
Stresset skal høyne hundens kapasitet i riktig øyeblikk.
For høyt stressnivå fører ofte til ukonsentrert, slurvete utførelse.

Stressnivået kan påvirkes.
Spesielt som valp er hunden lettpåvirkelig. (binyrene er da i utvikling.)

Har du en stresset, overaktiv valp, er det viktig å trene på å koble av.
Gå rolige turer, ikke la hunden leke jakt og kampleker, og la dagene være rolige og rutinepregede.

Har du en valp du synes er for makelig og rolig, så aktiviserer du den med jaktleker og ballkasting, og legger opp til en mer aktiv hverdag.

KONFLIKTER

Hunden kan komme i konfliktsituasjoner.

Dersom påvirkninger fra to forskjellige funksjoner har samme intensitet,
kan disse blokkere hverandre, og hunden utfører istedet en tredje handling.

Blir hunden hindret i en adferd etter å ha blitt stimulert i denne funksjonen/adferden,
kan handlingen utløses mot et annet objekt.

Et eksempel:
Du har hunden din i bånd, den står og bråker mot en annen hund, det er tydelig at de gjerne vil slåss.
Du rykker i båndet for å få med deg hunden din bort. Den biter da i benet ditt.

Hunden kan pendle mellom adferder/funsjoner, -hunden er påvirket i flere funksjoner,
med vekslende motivasjon og styrke.

Ved for høy intensitet, kan hunden gjøre noe annet enn det rasjonelle. (ruse rundt etc.)

Viktig for å unngå konflikter:
- Gi hunden tydelige signaler/stimuli
- Ha hunden i passe høy intensitet under innlæringen
Avslutt en adferds-sekvens med resultat før du begynner å påvirke neste adferds-sekvens under innlæring.